Artikkelside

Bokmålsordboka

beinmarg, benmarg

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en beinmargbeinmargenbeinmargerbeinmargene
en benmargbenmargenbenmargerbenmargene

Betydning og bruk

marg (1, 1) i knoklenes hulrom hos dyr og mennesker
Eksempel
  • slurpe i seg beinmarg;
  • donere beinmarg